Hva behøver du av utstyr?
- Hjelm. De fleste rideskoler har hjelmer til utlån, men det tryggeste er å kjøpe sin egen. Alle ridehjelmer som selges i butikk i Norge er godkjent. Det er store variasjoner i pris, men husk at prisen ikke gjenspeiler sikkerheten, men styres mer av popularitet og design.
- Sko med litt hæl, bør gå over ankelen.
- Hansker.
- Sikkerhetsvest er en litt tykkere vest man har på seg for å beskytte ryggen og ryggsøylen mot eventuelle skader. Anbefales å bruke. På noen rideskoler er det påbudt. I sprangridning er det påbudt t.o.m. 18 år.
- Klærne bør være tettsittende, unngå skjerf og andre ting som kan løsne.
- Kle deg etter været, sjekk om ridning er inne eller ute.
Oppførsel i stall
Alle rideskoler har forskjellige regler, og det er viktig at man setter seg inn i reglene på din rideskole. Det er likevel noen fellesnevnere på Norges rideskoler:
- Vær rolig – ikke rop eller løp.
- Ikke gå inn til hester uten tillatelse.
- Ikke gi hestene mat uten tillatelse.
- Rydd opp utstyr etter bruk.
- Hester er store dyr, foreldre må være innstilt på at barn trenger hjelp med håndtering av hest og utstyr en god stund.
- Vi anbefaler at alle har en egen ulykkesforsikring.
- Ikke forstyrr undervisningen.
- Vær ute i god tid.
- Gi beskjed ved fravær.
- Teoriundervisning er viktig, og de fleste steder er dette en del av ridekurset.
Hva bør du spørre om?
- Foregår ridningen ute eller inne?
- Hva slags hester kan jeg forvente å møte?
- Hvor mange ryttere er det på hver time?
- Hva kreves av utstyr og hva kan jeg låne?
- Hvor mange ganger er et kurs?
- Hva koster et kurs?
- Hva kreves av foreldreoppfølging?
- Hvilken forsikring bør vi ha, eller har rideskolen en egen forsikring for rytterne?
.jpg)
Rideskolehestene
På rideskolene rundt omkring i Norge vil du møte mye forskjellige hester. De fleste raser kan egne seg til rideskolebruk, og rideskolene har gjerne en variasjon i hestene sine, slik at de har hester som passer til enhver rytter. En fellesnevner er for øvrig gjerne at de har et rolig gemytt og er vant til mye forskjellige ryttere. Hestene på rideskolene i Norge har et godt hesteliv, der de daglige rutinene er basert på hestens naturlige behov. De går gjerne mye ute i flokk med andre hester, de får mat og stell til faste tider og de finner mye ro og trygghet i hverdagen. Hestene blir håndtert på en god og mild måte, og de følges opp av veterinær, hovslager og andre fagfolk.
Instinkter og adferd
Hesten er et fantastisk dyr, og ridning en fantastisk sport, men hester er store sterke dyr med et annet reaksjonsmønster enn oss. Flukt og flokkinstinktet er urinstinktet hos hesten. – noe vi ikke kan fjerne, men vi kan lære oss å kontrollere det til en viss grad. Hester er som oss – ulike – noen er mer skvettene og noen mer modige osv. Flukt er hestens forsvar, blir den skremt løper den som oftest.
Hesten er utrolig tilpasningsdyktig og stort sett er de rolige og litt late dyr som søker kontakt og trygghet med mennesker. Fordi hesten er et flokkdyr opplever vi ofte at dersom en hest blir skremt forplanter dette seg til resten av flokken. En hest signaliserer faren og i løpet av et sekund løper alle hestene fra faren, men like etterpå er faren over og alle er like rolige igjen. Fordelen ved flokkdyr er at de som regel godtar andre enn sine egne, og ved å kommunisere riktig med hesten så kan vi bli flokkens leder.
.jpg)
.webp)
Å falle av hesten
En del av det å lære å ri er å falle av. Det gjør alle, store og små, nybegynnere, erfarne og ridelærere. Ridning stiller store krav til balansen, og det er ikke alltid at hest og rytter går samme vei. Hestene kan bli skremt, dette betyr ikke at hestene er slemme. På et eller annet tidspunkt vil man falle av, og i de fleste tilfeller går det helt fint. Så sant man ikke mistenker alvorlig skade, er det lurt å sette seg opp på hesten igjen med en gang. Det gjør gjerne at man blir mindre redd i ettertid.
Klar for å begynne å ri?
På rideskoler.no finnes det et kart med over 200 rideskoler i Norge.
Vi håper - og er ganske sikre på at du vil finne en rideskole i nærheten av der du bor. Trykk på knappen under for å finne en rideskole hvor du kan begynne å ri.
Ord og uttrykk
I stallen
- Boks – det er der hesten bor. Hesten står løst i boksen når vi ikke håndterer den. I stallen finer man ofte mange bokser, med navneskilt til hesten som bor der.
- Spiltau – noen hester bor på spilt, der de står bundet fast.
- Flis/spon er det hesten har inne i boksen sin, det den står på.
- Grovfôr er hovedmaten til hesten, som høy, høyensilasje, halm. Om sommeren spiser hesten gress.
- Kraftfôr er pellets, havre og lignende som hesten i mindre grad har behov for.
Hesten
- Man er håret som henger oppe og langs halsen til hesten. Panneluggen er det håret som er mellom ørene og henger ned i ansiktet.
- Hoven er helt nederst på foten til hesten. Høvene er viktig å rense med en hovskrape før og etter ridning. Ofte har hesten hestesko på seg.
- Mulen er nesen til hesten.
Utstyr til hesten
- Grime er det hesten har på hodet sitt når vi håndterer den i stallen.
- Leietau fester vi i grimen for å leie hesten eller binde den fast når vi børster hesten.
- For å børste hesten har vi litt forskjellige børster som rundbørste, stivkost, finbørste, hovskrape.
- Hodelag har hesten på seg når vi rir. I hodelaget er bittet festet, det som skal inn i munnen til hesten. Viktig at man ikke binder hesten fast i bittet.
- Tøylene som vi skal holde i når vi rir er festet i bittet. Nesereim er den reimen som går over nesen til hesten som vi fester på undersiden.
- Hakkereim er den reimen som går under hakken til hesten og festes på siden.
- Sal er det vi legger på ryggen til hesten. Det er den vi sitte i når vi rir. Mellom hesten og salen legges en sjabrak eller voilock. Sjabrakken er firkantet, mens voilocken har samme fasong som salen.
- Salgjord går under magen til hesten og festes i salen på begge sider.
- Stigbøyle er den vi skal ha foten i når vi rir på hesten.
På ridebanen eller i ridehuset
- Skritt er når hesten går.
- Trav er når hesten jogger. Lettridning er når man reiser seg opp og ned i salen i takt med hestens trav. Å bytte diagonal i trav betyr å bytte om takten i lettridningen sin, man hopper over en takt med å sitte nede to steg for å komme i riktig takt med hesten.
- Galopp er når hesten går litt fortere enn i trav, men ikke mye. I galopp sitter man i salen og det humper mye mindre enn i trav. Ridebanen har ofte standardstørrelse på 20*40 meter eller 20*60 meter.
- Kortsiden er den korte siden på 20 m. Langsiden er den langesiden på enten 40 eller 60 meter.
- Sporet (firkantsporet) er helt ute til veggen eller gjerdet hvor det henger bokstaver på faste plasser. Disse bokstavene er til hjelp for å vite hvor man skal gjøre det ridelærere sier.
- Rir man på venstre hånd er det venstre side som er inn i banen, den innvendige siden. Rir man på høyre hånd er det høyre siden som er inn i banen, den innvendige siden. Utvendig er den siden som er ut mot gjerdet eller veggen.
- Bytte hånd betyr å bytte vei.
- Volte er en rund sirkel som ofte brukes når man rir, for eksempel for å få avstand til hesten foran. Går den over hele banen blir den 20 m i diameter og kalles en storvolte.
- Vende diagonalt gjennom banen er når man rir skrått gjennom banen fra et hjørne til et annet og bytter hånd.
Rytteren
- Sjenkel er rytterens ben. Undersjenkel er rytterens legg og fot. Stigbøylen skal være under tåballene (det bredeste punktet på foten) og hælen skal være litt lavere enn tåa. Tærne skal peke fremover.
- Knærne skal ligge mykt inntil salen.
- Setet er rytterens bekken og rompe. Vi kan påvirke hesten både med setets posisjon og plassering av vekten vår.
- Ryggen holdes rett og avspent. Hestens bevegelser tas ut i rytterens hofter, bekken og rygg.
- Loddrett sits er når vi sitter i salen. Det skal gå en loddrett linje fra skulder, via hofta, ned til hælen.
- To-punktsits brukes ved sprangridning og ridning i terreng. Da står man i stigbøylene, løfter setet opp fra salen og lener seg litt fremover.
- Hendene skal holdes rolig like over hestens manke med tommelen øverst. Tøylene skal gå i en rett linje fra hestens munn til rytterens albue. Vi må ha en myk og bevegelig arm for at kontakten skal være behagelig for hesten.
- Blikket må alltid være i den retningen vi vil at hesten skal gå.
- Rytteren må lære seg å følge alle hestens bevegelser, og det tar tid. Vær forberedt på mange års trening før du kan følge hesten på en myk måte i alle gangarter.